AKTUELL ANALYSE

”Distriktene er avhengige av raske avklaringer”, sa distriktskommisjonens leder til kommunalministeren. Hun svarte med ett års høringsfrist og håp om avklaring i 2007.

Johan Petter Barlindhaug har som leder av distriktskommisjonen gjort en stor jobb med å samle en bred kommisjon bak en beskrivelse av det den mener er feilslått distriktspolitikk de siste tiårene. Han, og resten av kommisjonen, mener at distriktene er blitt skadelidende fordi det har vært usedvanlig dårlig samsvar mellom ord og handling på dette politikkfeltet. Det er blant annet på den bakgrunn kommisjonen konkluderer med at politikerne nå må foreta noen raske avklaringer slik at folk og virksomheter i distriktene får noen realistiske og forutsigbare rammer for sin virksomhet. Kommisjonen mener det må mobiliseres et politisk trykk nedenfra slik at de raske avklaringene blir presset frem.

Kommunal- og regionalminister Erna Solberg lot seg i hvert fall ikke overbevise med en gang. Hun har lagt opp til en rekordlang høringsfrist på de mest vidtrekkende av kommisjonens forslag, og hun tror ikke det blir noen avklaring om kommunal- og regionalstruktur før i 2007 eller 2008.

Dersom distriktskommisjonen hadde vært entydig i sine anbefalinger, kunne den kanskje ha presset Regjeringen og kommunalministeren til å sette opp farten. Det hender at tverrpolitiske og bredt sammensatte kommisjoner kan skape politisk enighet på områder der partipolitikerne ikke har mot eller vilje nok til å enes. Men distriktskommisjonen har ikke klart det. Den er full av mindre- og flertallsinnstillinger. Den er også vanskelig å tolke fordi mindre- og flertallene skifter. I de fleste sammenhenger kan distriktskommisjonen taes til inntekt for alle motstridende partisyn.

Dette gjør at kommisjonens rapport trolig ikke vil legge press på noen som helst. Den vil kanskje inngå som et viktig grunnlagsdokument i mange partiers interne debatt om regionalpolitikk, men det er bare de delene av kommisjonsrapporten som passer i de ulike partier som kommer til å bli brukt. Så lenge partipolitikerne kan la være, velger de nok å la være å bli utfordret.

Derfor har distriktskommisjonen sviktet. Den har ikke gjort den jobben politikerne ba den om å gjøre. Sannsynligvis skyldes det ikke kommisjonen, men at den ble pålagt en umulig oppgave.