AKTUELL ANALYSE

Opposisjonspartiene kommer kanskje ikke til å avvise mulighetene for en felles allianse før valget i 2009, men ingen av dem vil ta sjansen på å binde seg til noen andre i denne stortingsperioden.

Etter høstens valg har det vært et hovedspørsmål til de tapende partier – de som nå sitter i opposisjon i Stortinget: Vil de klare å samarbeide frem mot neste stortingsvalg, slik at velgerne i 2009 får et klart alternativ til dagens regjering? Selv om mye kan skje på tre og et halvt år (se saken under her), er det allerede nå grunnlag for å slå fast at de fire opposisjonspartiene ikke kommer til å samle seg. De vil i tiden frem til neste valg ha helt ulike agendaer, og det er bare Fr.p. som kan tenkes å ha interesse av å bygge en borgerlig allianse.

Dette er overraskende i forhold til hva de fleste kommentatorer sa og skrev for noen måneder siden. Da trodde de fleste av oss at det var Høyre som hadde størst interesse av å bygge en borgerlig allianse – det var bare slik Erna Solberg kunne vri seg unna det ”umulige” valget mellom sentrumspartiene og Fr.p.

Det nye nå er at Fr.p. er blitt så mye større enn Høyre på meningsmålingene. Selv om de fleste regner med at forskjellen i valg vil bli langt mindre enn den er denne vinteren, vil Fr.p. fremstå som det dominerende partiet i en borgerlig allianse. For Høyre er det mye mer skadelig enn for Kr.F. og Venstre. De to sistnevnte partier har erfaring fra å være juniorpartnere og de har til en viss grad rettet inn politikken sin etter det – ved å plukke ut noen saker det er spesielt viktig å få gjenomslag for. Høyre har først fremt lagt vekt på styring og helhet i sine siste regjeringperioder, og det er bare mulig dersom man dominerer regjeringen.

Det overstående resonnement faller, dersom Fr.p. raser på gallupen innen 2007. Vinteren 2008 starter partiene oppkjøringen til valget halvannet år senere, og de strategiske valgene blir i realiteten tatt det året. Et meningsmålingsfall sommeren 2009 vil derfor ha liten betydning.

Om nå Fr.p. igjen blir lite, kommer det til å være et annet fenomen som splitter opposisjonen, og det knytter seg til den rød-grønne regjeringens posisjonering. Selv om SV er med, er den i de fleste saker en klassisk midten-regjering. Kompromisset om olje- og gassaktivitet i nord var typisk. Man åpner litt og verner litt – akkurat nok til at både oljeindustrien og miljøverninteressene er misfornøyd.

Dette betyr at det blir et stort rom til venstre for regjeringen. Vi ser allerede hvordan Venstre vil fylle dette rommet i miljøsakene, Fr.p. vil fylle det når det gjelder bruk av oljepenger, mens Kr.F. kanskje vil fylle det når det gjelder bekjempelse av fattigdom. Det betyr også at Høyre, som alltid vil markere seg til høyre for den rød-grønne regjeringen, i noen saker blir presset langt ut til høyresiden. Et eksempel: Høyre er nå så mye for olje- og gassaktivitet i nord at det blir meget vanskelig å la noen regjeringspartner fra sentrum hemme denne lysten etter 2009.

Så kan man spørre seg om det ikke er mulig å få i pose og sekk for opposisjonen. De kan plukke litt velgere både her og der, og likevel fremstå som en allianse før neste valg. Ap. og SV sto jo ganske langt fra hverandre i mange viktige saker i forrige stortingsperiode. Forskjellen er at regjeringen i forrige stortingsperiode hadde sitt tyngdepunkt på en politisk side. Selv om Ap. og SV var uenige, var de praktisk talt alltid på samme side i forhold til regjeringen. Dermed ga det mening å argumentere for ny kurs.

Dersom Venstre/Kr.F. og Høyre/Fr.p. skal argumentere samlet for ”ny kurs” vil det være mye lettere for motstanderne å problematisere – man kan vise til at regjeringsalternativet både vil ha mer venstreside og mer høyresidepolitikk. Det blir ikke særlig troverdig.