INTRODUKSJON TIL NORSK POLITIKK - Fisk / Landbruk

WTO som brekkstang WTO-følger jordbruk Mindre kystflåte

Fisk og landbruk
DETTE EMNET ER FORELØPIG UFULLSTENDIG BEHANDLET

Det skjer stadig politisk initierte endringer i primærnæringene utenfor riksmedienes søkelys. Eksempelvis er det i kyst-Norge omfattende debatt om forslagene fra Regjeringen med tiltak for å få noen hundre kystfiskere til å selge kvoten sin til kollegene. Stortingsmeldingen om saken kom sist i mars. Tankegangen er den samme som i landbrukssektoren, der det i fjor høst ble vedtatt tiltak for å få færre melkebønder. Argumentasjonen i begge næringer er at noen må gi seg for at de som blir igjen skal få et bedre næringsgrunnlag.

Landbruks- og fiskerinæringen er ulike i den forstand at den ene er skjermet og nasjonal mens den andre er eksportrettet og internasjonal. Landbruket får også statssubsider, mens fiskeriene ikke får statlig støtte. Begge næringer er imidlertid politisk regulert. Hensikten med den politiske involvering er å sikre levevilkår i distriktene. De politiske motsetningene er omtrent som i distriktspolitikken. I landbrukspolitikken har Ap. alltid vært uenig med seg selv - partiet huser både liberalister og forsvarere av den tradisjonelle landbrukspolitikken.

For landbruket er de pågående forhandlingene i Verdens Handelsorganisasjon av avgjørende betydning. Det er ventet at de vil ende med reduserte tollsatser og krav om redusert statsstøtte. Om det blir slik, er umulig å si. Forhandlingene er uforutsigbare og Norges interesser teller lite i dragkampen mellom stormaktene. Uansett er det noen politikere som bruker forventningen om et resultat som en brekkstang for å reformere dagens jordbrukspolitikk.

Sist oppdatert 28. Mars 2003