INTRODUKSJON TIL NORSK POLITIKK - Partiene

Fremskrittspartiet Høyre SV Arbeiderpartiet Kristelig Folkeparti Senterpartiet Venstre Andre partier

Partiene
Det nye i norsk politikk ved valget i 2001 var at Arbeiderpartiet mistet sin dominerende posisjon. I lokalvalget i 2003 ble Ap. igjen vesentlig større enn de andre partiene, men det skyldes mest at de andre ble små.

Mellom de to valgene har partienes oppslutning variert sterkt - nesten fra måned til måned. Det eneste som virker sikkert når det gjelder partimønsteret, er at det er fire partier som er større enn de andre. Fr.p., Høyre, Ap. og SV kommer trolig til å konkurrere om å være størst på meningsmålingene i årene som kommer. Kr.F., Venstre og Senterpartiet har definitivt lavere oppslutning, selv om det ikke skal utelukkes at Sp. kan vokse sterkt, om EU-saken blir sentral igjen.

Medlemstallene for de fleste partier er synkende (Fr.p. er et unntak). I nesten alle partier snakkes det om behovet for å drive politikk på nye måter for å skape et større engasjement. De som er aktive i partiene er til gjengjeld veldig aktive. I de store partiene er det stadig flere som har politikken som levebrød - i partiapparatet, Stortinget, Fylkestinget eller kommunestyret. Det har vært relativt lite diskusjon om konsekvensene av denne utviklingen.

Partiene bruker fortsatt mye tid på å utforme partiprogrammer og ulike programdokumenter. Trenden er imidlertid at topp-politikerne i stadig større grad forholder seg fritt i forhold til disse dokumentene, selv om politikerne selv vil benekte en slik påstand.

Sist oppdatert 09. Oktober 2003