INTRODUKSJON TIL NORSK POLITIKK - Markedets makt

"Marked" feil ord Marked en brekkstang

Markedets makt
DET KOMMER MER OM DETTE EMNET SENERE
Norske politikere forsøkte gjennom hele 1990-tallet å lage strukturer for norsk finansnæring. De ønsket mange og desentraliserte norske aktører, men måtte stadig revidere sine egne retningslinjer. I det internasjonale finansmarkedet foregikk det en omfattende konsentrering av virksomheten, og flertallet av politikerne oppfattet det som umulig å lage en særnorsk finansstruktur.

Dette er et av de beste eksemplene på hvordan markedet har tatt makt fra politikerne. I hvert fall har det blitt oppfattet slik i den brede offentlighet. Noen samfunnsvitere og endel politikere vil si at mye av det som i dagligtalen omtales som en overgang fra politikk til marked, egentlig er en overgang fra politikk til nye styringssystemer som man ennå ikke har fått navn på. I endel av de nye "markedene" er det reguleringer og politisk styrte tilsyn - noe som innebærer at det fortsatt er politisk styring.

Det viktige er åpenbart hvilke politikkområder man velger å se på. I boligpolitikken er det eksempelvis neppe tvil om at markedet har overtatt for politikken. På elektrisitetssektoren er det et klassisk marked, selv om strømkrisen i vinter kanskje fører til at politikerne igjen vil forsøke å regulere det.

Det er heller ingen tvil om at det er kommet veldig mye "markedsspråk" inn i den politiske retorikk. Det snakkes om brukere og kunder istedet for borgere. På noen sektorer forsøker man også å konstruere markeder for å gjøre det lettere å effektivisere. Både på helse- og skolesektoren ser man eksempler på at markedet brukes som brekkstang. Man forsøker å presse frem effektivisering ved å utsette sektorene for en viss konkurranse.

Sist oppdatert 07. Mars 2003