INTRODUKSJON TIL NORSK POLITIKK - Rettsliggjøring og selvbinding

Utskriftsvennlig versjon. Åpnes i nytt vindu.

Rettsliggjøring og selvbinding
DET KOMMER MER OM DETTE EMNET SENERE
"Før engasjerte man seg politisk. Nå skaffer man seg en advokat, dersom man skal oppnå noe," spissformulerer lederen for den pågående maktutredningen, Øyvind Østerud. i sin omtale av at politikerne de siste tiårene i stadig større grad har valgt å lovfeste velferdsgoder.

Eksempelvis kan du saksøke kommunen, dersom du ikke har fått et tifredsstillende skoletilbud, eller dersom en funksjonshemmet ikke får omsorg etter en viss standard. Dette kalles rettsliggjøring - delvis er det et resultat av at rikspolitikerne på Stortinget med loven tvinger kommunene til å realisere rikspolitikernes løfter. Det skyldes også at politikere overfor velgerne i mange sammenhenger ønsker å garantere et gode for fremtiden - uavhengig av politiske konjunkturer på Stortinget. Mye av rettsliggjøringen skyldes også internasjonale forpliktelser.

Det er ikke all selvbinding som skjer i lovs form. Rikspolitikerne lager seg også praksiser og gir instrukser som har til hensikt å snevre inn politikernes handlingsrom. Den mest omdiskuterte er instruksen til Norges Bank, som fratar politikerne muligheten til å mene noe om renteutviklingen.


Sist oppdatert 15. November 2002

De fem siste aktuelle analyser
05. Juli 2010
’USA-blindheten’

06. Februar 2007
’Miljøsaken blir den nye EU-saken’

09. Oktober 2006
’Fr.p. kan gi oss et kaldere samfunn’

15. Mai 2006
’Høyres moderasjon gir troverdighet’

04. April 2006
’Fr.p. og Ap. splitter opposisjonen’