EU / EØS EØS-avtalen, som gjør Norge til en del av EUs indre marked, har stor betydning for den norske samfunnsutviklingen. I politikken har den tradisjonelt blitt diskutert så lite som mulig, fordi ledende partier er redd for at en grunnleggende EØS-debatt vil ende opp i en ny debatt om EU-medlemskap. EØS-avtalen er nemlig nesten umulig å forsvare ut fra et demokratisk ståsted. Dersom den ikke lar seg forsvare, er det bare to alternativer - EU-medlemskap eller frihandelsavtale. Store deler av det etablerte Norge mener det er umulig for Norge å ha en frihandelsavtale, dermed kan de bli "tvunget" til å reise medlemskapsdebatten. Det vil igjen føre til at Bondevik-regjeringen går i oppløsning. Ap.s forsøk på å danne allianser med SV og Sp. vil også være døfødt. Årsaken er at synet på EU ikke sammenfaller med partioppdelingen. Med unntak av Høyre og Senterpartiet er det uenighet om EU i alle partier. Det er også sprik i EU-oppfatning mellom partier som i andre saker står nært hverandre. Noen uker før jul viste det seg at de innenrikspolitiske hensyn ikke kunne hindre en ny hjemlig EU-debatt. I forkant av EU-toppmøtet i København, der EU-utvidelsen ble banket igjennom, sa Bondevik at han tror på EU-omkamp innen 2010 - med EU som viktig tema i valgkampen i 2005. Dette førte igjen til at alle de andre partiene nå forberede ser på EU-valgkamp om snaue tre år. Meningsmålingene viste en stor fremgang for EU-tilhengerne rundt nyttår, senere har motstanderne tatt igjen litt av tilhengernes forsprang. Slike målinger betyr imidlertid lite for det endelige resultatet. Hva som betyr noe for EU-holdningen er ekstra vanskelig å si. Forhandlingene mellom EU og de tre EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein om en justert EØS-avtale kan ha betydning. Forhandlingene ender trolig med at Norge må nidoble sin EØS-kontingent, og de illustrerer at Norge så til de grader er en lillebror i EØS-samarbeidet.
|
|
||||||||||
|