INTRODUKSJON TIL NORSK POLITIKK - Forenkling

Styring via tilsyn

Forenkling
DET KOMMER MER OM DETTE TEMA SENERE

Forenkling av offentlig sektor var flaggsaken til Jens Stoltenberg da han ble statsminister i 2000. Halvannet år etter tapte han valget, blant annet fordi velgerne enten ble skremt eller ikke lot seg fenge av forenklingsbudskapet.

I det politiske miljø er det dermed opplest og vedtatt at forenkling ikke er noen vinnersak blant velgerne, men det er også enighet om at det er et av tidens viktigste politiske spørsmål. Formålet med å forenkle, er todelt: Både å gjøre byråkratiet mer tilnærmelig og enklere, og å frigjøre arbeidskraft. Politikerne vil flytte folk fra de tilbaketrukne kontorer til de stedene der det offentlige produserer velferdstjenester for befolkningen.

Den nåværende regjering forsøker derfor også å forenkle og å modernisere offentlig sektor. Motstanden er imidlertid den samme som Stoltenberg-regjeringen møtte. Mange ansatte frykter forandringene, og fagforeningene er skeptiske.

Mannen som av Victor D. Norman ble håndplukket til å lede moderniseringsarbeidet i staten, Thorbjørn Overholdt, ga opp etter et år. På en etterutdanningskonferanse for statsvitere i vinter ga han klart uttrykk for at viljen til, og forståelsen for, modernisering var "overraskende" liten i forvaltningen.

Tilsynelatende går dermed forenklings-arbeidet sent. Det betyr ikke nødvendigvis at offentlig sektor forandrer seg sakte. På de fleste sektorer arbeides det med å introdusere nye og mer effektive styringsformer. Blant annet er det en trend at styringen i større grad skjer ved hjelp av lov og tilsyn, og i mindre grad gjennom direkte budsjettstyring og detaljregulering fra folkevalgte politikere.

Politikerne både på sentralt og lokalt nivå bruker også sammenligninger i meget stor grad som effektiviseringsverktøy. Se aktuell analyse fra 28. november (du finner den i analysearkivet).

Sist oppdatert 01. April 2003