Skatter og avgifter Bondevik-regjeringen har lovet å kutte skatter og avgifter for 26 milliarder kroner innen 2005. (31 milliarder om man tar med skattekutt som var vedtatt før regjeringen tiltrådte). Fr.p. vil ha enda større lettelser. De to første årene etter valget har bedriftene hatt størst glede av skattelettelsene, fordi det forrige Stortinget bestemte det. De neste årene satser regjeringen på å gi mer til private. I 2005 er det også lagt opp til en omfattende reform av skattesystemet. Et offentlig utvalg, ledet av Arne Skauge, har lagt frem forslag til omfattende endringer og totale skattelettelser på rundt 10 milliarder kroner. Forslagene er nå på høring, deretter skal Regjeringen behandle dem, for så å fremme et forslag til Stortinget. Det er umulig å forutsi hvordan behandlingen vil ende. I skatte- og avgiftspolitikken er det ekstra mye symboler, fordi skatt tradisjonelt ble brukt for å utlikne forskjeller. Symbolene er tyngre her enn på andre politikkfelt. Dette er berørt både i artiklen "skatte-debatten" rett over her, og i en aktuell analyse fra 4. februar. Finn den i analysearkivet til høyre. De tre artiklene om "kapital", "lønnsinntekt" og "eiendom, arv, formue", som du finner i feltet over, beskriver ulike deler av Skauge-utvalgets forslag, og tar opp i seg de viktigste skattepolitiske problemstillingene. Når politikerne snakker om skatter, betyr det ofte skatter og avgifter. "Skattelette" kan i praksis ofte bety lavere avgifter. På samme måte er det avgiftene, og ikke skattene, som har økt mest de siste årene. I en periode på 1990-tallet økte moms-satsen fra 20 til 24 prosent.
|
|
|||||||||
|